-
Fellesskapets overraskende gaver
Her om dagen skulle jeg på trening. Det vil si, det var i hvert fall planen. Men da kvelden kom og klokka nærmet seg, kjente jeg sterkt på den berømte dørstokkmila. Kroppen kjentes tung, motivasjonen glimret med sitt fravær, og sofaen, den knitrende peisen og en god serie på tv virket som et svært forlokkende alternativ. Og jeg kunne jo bare melde meg av den spinningtimen, ikke sant!? Men – så vet jeg jo hvor glad jeg blir etter trening, så jeg trosset dørstokken og dro likevel. Da jeg entret spinningsalen ti minutter senere, fremdeles usikker på hvordan jeg skulle orke å gjennomføre, var rommet allerede fullt av folk. Noen…
Hvor er du?
Hvor er du?Det har blitt så vanskelig å finne deg.Som om du gjemmer deg.Bak masker og murer.Bare glimtvis titter du fram.Viser ditt sanne jeg. Så trekker du deg.Forsvinner.Masken er på.Muren er reist opp.Og jeg blir sittende og føle,at du er…
Jesus kaller oss først til relasjon
Jeg hadde stått opp tidlig. Listet meg inn i stuen, for ikke å vekke mannen min, og slått meg ned i lenestolen ved vinduet. Med en kopp kaffe mellom hendene, stirret jeg ut på sommerregnet som øste ned og mettet…
Ny vind i seilene
I en herlig bønnestund med ei god venninne, ga Gud meg plutselig et oppmuntrende bilde. Jeg så en person som lå langstrakt på dekket av en seilbåt, ute på havet. Båten lå stille og personen hvilte. Alt vitnet om stillstand…
Dine ord stilner stormen
Jeg vet ikke hva som hendte. Jeg vandret bare langs veien. Nøt å endelig kjenne hvilen i stegene.Takknemlig for at energi, glede og kreativitet begynte å vende tilbake, etter en lang tid i dvale. Da en uventet vind, ja en storm, feide inn Med sin hissige…
Gud lager vei der det ikke er noen vei
Mannen min og jeg er på ferie i Spania. Vi suser av sted i den lille bilen, på vei til en nabo-by, da vi plutselig får øye på en stor halvferdig vei. Den er bygd høyt over bakken og strekker…
Våge å gå en ny vei
Det var en nydelig vinterdag. Himmelen var blå, gradestokken viste ti kalde, og verden lå innhyllet i hvite myke snødyner som glitret i sollyset. Jeg og Felini (hesten jeg har på fôr) var på tur, og fordi skogsveien vi pleier…
Verdifull vekst i mørket
«Vet du, jeg har hørt at planter trenger mørket for å vokse…!» Mannen min slang ut det lille utsagnet midt i en samtale, og gjorde meg straks nysgjerrig. Vekst i mørket? Virkelig? Etterpå ble jeg sittende å lese om plantebiologi,…
Sett deg ved Kilden
Jeg slapp bagene ned på gulvet i gangen, nærmest løp inn i stuen, og kastet meg hodestups i sofaen. Der ble jeg liggende et par minutter med nesa nedi puta. Tårene presset på og kroppen skrek desperat etter hvile. Det…
Herregården som trengte vedlikehold
Den gamle engelske herregården, hvor mannen min og jeg skal tilbringe en natt, ligger med ett foran oss, i enden av en lang krokete vei. Jeg legger merke til det med en gang. Den staselige herregården må ha vært et…
Når livet begynner å ta form
Det begynner å ta form. Forsiktig, men likevel. Det er i ferd med å utfolde seg. Dette livet jeg drømte om, som jeg bar på inni meg. Dette livet som jeg i årevis så glimt av, som jeg tidvis lengtet etter Som jeg en sjelden gang, når…
