Når akkurat litt for mye, kveler flammen

På en kjølig kveld for en tid siden, satt jeg hjemme i sofaen og leste, mens jeg fyret i peisen. Jeg nøt den lystige sprakingen fra bålet, og tidvis lot jeg blikket hvile på de levende flammene. Ah, ro i sjelen! 

Etter en stund oppdaget jeg at flammene var i ferd med å dø ut, så jeg reiste meg og la på en kubbe til. Straks blusset bålet opp. Flammene slikket oppover vedkubbene og bålet brant like flott som før. Derfor tenkte jeg: «Jeg slenger like gjerne på en kubbe til! Nå er jo bålet så godt i gang!» 

Det fikk umiddelbart drastiske konsekvenser. Den ene ekstra vedkubben kvalte nemlig de fine flammene, som nå så ut til å kjempe en hard kamp for å få luft under de mange vedkubbene.

«Ups!» tenkte jeg og løftet den ekstra kubben ut igjen. Jeg hadde ikke før fått den ut, før flammene reiste seg i rekordfart, og bålet brant like livlig som før.

Akkurat da følte jeg Den Hellige Ånd snakke til meg: «Akkurat sånn er det i livet også.» 

Jeg skjønte straks hva Han siktet til, og følte meg en smule truffet. 

For er det ikke akkurat sånn det er!? Man kan være i en periode der man kjenner energinivået, engasjementet og gleden «brenner» på innsiden. Vi har en god fordeling av jobb, gode relasjoner, fritidsaktiviteter, og kanskje frivillig arbeid. Mengden er akkurat passe og «bålet» vårt brenner fint som bare det. Og nettopp fordi alt går så bra, og vi er så engasjerte og entusiastiske, er det lett å tenke: «Jeg slenger på en «vedkubbe» til! Nå går jo alt så bra!» 

Vi takker kanskje ja til en ekstra jobb. Påtar oss et ekstra ansvar. Sier ja til en ekstra avtale. Eller gir oss i kast med en ekstra fritidsaktivitet.

Tanken er god, men vips! Så er det nettopp denne ene ekstra tingen som blir akkurat litt for mye. Det kveler rett og slett flammen vår.

Plutselig blir gleden borte, vi føler oss slitne, og alt virker med ett tungt. Vi kjenner byrden på skuldrene og smertene i nakken. Forundret lurer vi på hva som skjedde med gleden, inspirasjonen, og overskuddet?

Vel, det ligger fortsatt der inne i hjertet vårt, – men akkurat nå ligger det kvalt under vekten av den ekstra «vedkubben» vi slang inn i «bålet» vårt. 

Den gode nyheten er at det kan være en smal sak å fikse.

Vi kan simpelthen løfte den ekstra «vedkubben» ut av «bålet», slik at flammene på ny kan stige, og bålet kan brenne som før.

Vi kan gi slipp på den ekstra oppgaven.
Vi kan avlyse den ene aktiviteten.
Vi kan legge fra oss det oppdraget som fikk det hele til å bikke over.
Vi kan takke nei til dette ekstra vi vet hva er, hvis vi bare stopper opp og tenker etter. 

Og når vi har gjort det, er det forunderlig hvordan bekymringene plutselig er blåst bort, byrden har lettet fra skuldrene, og innvendig begynner gleden og inspirasjonen å boble fram igjen. Vi våkner uthvilt og går ut i dagen med et smil om munnen, takknemlige for at kreativiteten og energien er tilbake.

Det eneste som skulle til, var å løfte denne ekstra «vedkubben» ut av bålet vårt.