En ny sesong

Det er en ny sesong. 
Jeg kjenner det med hele meg. 
Jeg, som ventet så lenge og 
ikke var sikker på om jeg turte å ta skrittet, 
hoppet plutselig bare over dørstokken og 
løp gjennom døra. 
For den sto åpen. 
Vidåpen.
Fordi Du hadde åpnet den. 

Og nå skjønner jeg ikke hvorfor 
jeg ventet så lenge med å våge.
Her ute er jo bare glede og frihet. 
Fred og skjønnhet. 
Hva var det jeg fryktet? 

Jeg løper framover på stien, 
under skyfri himmel 
hjertet er fylt av glede, 
iver og forventning. 

Hva nøyaktig venter meg her? 
Jeg vet ikke, men det er greit. 
Jeg trenger ikke vite alt.  

Men jeg fornemmer Ditt smil. 
Ser øynene Dine for mitt indre. 
Fulle av glede og kjærlighet
følger De med på meg.  

Og jeg vet, og det er nok,
at Du har gode tanker for meg.
Tanker til fred. 
Ikke til noe vondt. 
Der framme venter framtid og håp.