Lener meg tilbake og venter på Deg

Nå lener jeg meg tilbake.
Ja, jeg synker godt tilbake og tar et dypt pust.
For nå vil jeg ha Din vei.
Jeg vil ikke gå i egen kraft.
Vil ikke forsøke å rive opp dører Du ikke vil jeg skal gå gjennom.
Vil ikke sløse bort tid og energi på å løpe foran Deg,
for senere å finne ut at jeg har løpt i feil retning,
og bruke energi på å komme meg ut av det jeg ikke var ment å gå inn i.
Nei, nå venter jeg på Deg og sier:

Herre, ha Din vei!

For jeg vet Du går foran og rydder vei.
Du som åpner og lukker dører.
Legger ting til rette.
Forbereder de gjerningene Du vil jeg skal vandre i.

Du har gode ting i vente.
Det vet jeg.
Noe skreddersydd.
Som passer akkurat til meg.
For Du kjenner meg.
Vet hva som er til gagn.

Så jeg sitter her og venter.
Med senkede skuldre.
Lar blikket følge med på Deg.
Observerer hva Du gjør.
Hvilke dører Du vil åpne.
Hvor Du vil rydde vei.
For akkurat mine føtter.

Og når Du i rette tiden kaller,
vil jeg ta hånden Din og gå.

Og det aner meg alt nå.
At der framme,
når Du har ført meg dit,
vil jeg juble og takke Deg fra hjertet.