Gud lager vei der det ikke er noen vei

Mannen min og jeg er på ferie i Spania. Vi suser av sted i den lille bilen, på vei til en nabo-by, da vi plutselig får øye på en stor halvferdig vei. Den er bygd høyt over bakken og strekker seg mange hundre meter ut i det western-liknende landskapet vi befinner oss i. Så bråstopper den overraskende ved et lite dalsøkk og blir hengende noen meter i løse lufta, høyt over de mange kaktusene. 

For oss, som ikke vet bedre, kan det lett se ut som om noen tenkte en svett og varm arbeidsdag at «dett var dett», og stakk fra det hele.

(Det ville nemlig ikke vært så utenkelig, for her til lands ser vi mange eksempler på at mennesker forlot byggverkene sine, både hus og store bygninger, før de ble fullført.)

Og HVIS denne veien blir fullført, som jeg tar meg i å håpe på, er det i hvert fall umulig å si hvor den skal gå.  

Men ingeniøren, selve bygningsmannen bak veien, vet jo. Ja, kanskje han og arbeiderne hans, bare har tatt seg en siesta akkurat nå. Sitter i solveggen og nyter en kopp kaffe, mens de gleder seg til å fortsette arbeidet.

Kanskje denne bygningsmannen fryder seg litt ekstra, fordi han vet hvilken nydelig destinasjon nettopp denne veien skal strekke seg til! 

Det lille scenarioet får meg i godt humør. 

For også våre veier kan i blant virke som de stanser. Like brått og uventet som denne.

Vi kan ha vandret lenge på en vei som har opplevdes trygg og jevn og sikten har vært god. Men så kan hendelser inntreffe som gjør at dette området av livet vårt brått likner veldig på denne veien her i «Western-land»!

For eksempel kan viktige relasjoner ta slutt. 
Helseutfordringer kan oppstå. 
Drømmer kan gå i tusen knas. 
Vi kan miste mennesker vi elsker. 
Arbeid og kall kan nå et punkt som likner slutten. 
For sånn kan livet være iblant. 

Og vi står der, fylt av alle slags vanskelige følelser, og forstår ikke hvor veien går videre etter dette.

Den store trøsten da er at vi har en Gud, en «Ingeniør», en «Bygningsmann», som kan lage en vei der det ikke er noen vei. Ja, nettopp der det for oss virker utenkelig og umulig at det kan gå noen vei, der kan Han lage en vei som vil bringe oss gjennom.

Som det står i Jesaja 43,16 og 19: 

«Så sier Herren, Han som gjør vei i havet, og sti gjennom mektige vann.»

«Jeg lager vei i ødemarken, og strømmer i ørkenen.» 

Det eneste vi trenger å gjøre er å vente. Vente på at Han skal gjøre Sitt verk og vite at Han har vårt aller beste i tankene mens Han arbeider.