Ørnens nye vinger

Tankene overrumplet meg. Jeg satt med laptopen i fanget og funderte på hva jeg skulle skrive, da en overraskende tankestrøm kom flytende, sammen med et indre bilde. 

Et bilde av en ørn. Den satt alene på en fjellhylle og skuet utover. Det så ut som den lengtet etter å bre ut vingene sine og fly, men akkurat nå kunne den ikke annet enn å vente. Vente til nye fjær vokste ut, og med dem, ny styrke. 

Så var det som om Herren hvisket til meg at slik som ørnene må bytte «fjærdrakt» for å få ny styrke, trenger også jeg å «bytte fjærdrakt» for å fornye min styrke. 

Forundret over hva dette skulle bety, begynte jeg å lese om ørnens bytte av fjærdrakt. (Fascinerende lesing som absolutt anbefales, hvis du ikke allerede vet dette.)  

Her er et lite utdrag: 

Ørnene bytter fjærdrakten sent i livet. Når vingene er blitt tunge av skitt og olje, og har svekket den majestetiske rovfuglen for kraft. Ørnen finner seg da et tilfluktssted hvor den kan oppholde seg tryggest mulig fra fiender, som for eksempel i en fjellsprekk. Der begynner den å plukke ut de skadede fjærene. Ikke alle på én gang, men gradvis. Å skifte hele fjærdrakten kan ta 3-4 år. 

Altså ingen quick fix, men en langsom prosess som sies å være den mest smertefulle og sårbare prosessen i en ørns liv. Tragisk nok dør noen i prosessen, men for alle som overlever, skjer noe forunderlig og mildt sagt fantastisk. Den nye fjærdrakten som vokser ut, gir rovfuglen så mye ny kraft at den blir sterkere enn i sin ungdom! Ja, fuglen vil til og med kunne leve lenger!

Etter å ha lest dette, ble jeg sittende å tenke på at det er jo slett ikke bare ørner som opplever at livet påfører en «skitt og olje» i årenes løp. Også vi opplever sannelig vår del. Ting som fester seg, ikke til våre vinger, men til våre hjerter, kropper og sinn. Ting som tapper og svekker oss for kraft og styrke. 

Skuffelser.

Påkjenninger.

Tap.

Sorg.

Krevende relasjoner. 

Bekymringer.

Sykdom.

Smertefulle hendelser. 

Og mye annet. 

Kanskje prøver vi å holde dampen oppe, men inni oss føler vi oss slitne, svekket, ja kanskje til og med utmattet. Vi lengter etter ny kraft, men hvordan skal den komme? 

Kanskje vi trenger å «bytte fjærdrakten» vår? 

Kanskje vi, som ørnen, trenger å kvitte oss med denne «skitten og oljen» som har tynget «vingene» våre, frarøvet oss energi, og hindret oss i å «fly» fritt og lett gjennom «luften»? 

Prosessen kan ta tid. Den kan bli smertefull. Den kan muligens få oss til å føle oss sårbare og forsvarsløse. Som om ting blir «strippet av oss» og vi står ganske så «nakne» tilbake. Men hvis vi smører oss med tålmodighet, venter, og lar Gud gjøre sitt verk, vil det skje et lite under. 

For når Gud får «nappet ut de skitne fjærene» våre – hva det enn var som tynget og svekket oss – kan det nye spire fram. Ikke akkurat nye vinger, men: 

• Legedom
• Frihet
• Kraft
• Tilgivelse
• Glede
• Styrke
• Nye drømmer
• Mot
• Kreativitet
• En fornyet tro og tillit – kanskje både til Gud, en selv og andre mennesker. 

Og når den ubehagelige sesongen er over, kan vi gjøre som ørnen på fjellhyllen: 

Løfte «vingene våre» – de nye rene «vingene» fulle av ny kraft og giv – og slippe oss ut i livet som en fornyet og styrket versjon av oss selv. 

Da sier Bibelen at vi skal få løpe og ikke bli utslitt. Vi skal gå og ikke bli trette. Som det står i Jesaja 40,31:  

Men de som venter på Herren skal få ny kraft. De skal løfte vingene som ørner. De skal løpe og ikke bli utslitt. De skal gå og ikke bli trette.            

Foto: Morgan Kalleberg