Et lite ord med stor kraft

Jeg husker akkurat hvor jeg sto. På badet i huset vårt i Risør, med telefonen i hånden. Jeg var 16 år, gikk på videregående skole, og bestevenninnen min, Vivian, og jeg hadde kastet oss på telefonen med én tanke i hodet: Vi måtte si unnskyld til hverandre! 

En hendelse hadde nemlig oppstått tidligere på dagen, og selv om det bare dreide seg om en liten bagatell, var det så viktig for oss å be hverandre om tilgivelse – i tilfelle vi hadde såret hverandre. 

Vi var så gode venner at vi orket rett og slett ikke tanken på at noe, selv ikke den minste lille ting, skulle komme mellom oss. Vi måtte prate sammen, rense luften, og sørge for at alt var godt mellom oss.

Vi fant fort ut at alt var vel mellom oss, men jeg husker fremdeles at vi begge var på gråten, for vi hadde vært så redde for at vi hadde såret den andre. 

Det er årevis siden jeg har tenkt på denne hendelsen, men i kveld dukket den plutselig opp igjen. Det fikk meg til å tenke på ordene i Matteus 5,23-24: 

«Derfor, hvis du kommer med din gave til alteret og der kommer på at din bror har noe imot deg, så la gaven din ligge der foran alteret. Gå først og bli forlikt med din bror, kom så tilbake og bær fram gaven din!» 

Bibelen sier at Gud er kjærlighet. Og at når vi blir i Hans kjærlighet, så blir vi også i Ham som er kjærligheten selv. (1.Johannesbrev 4,16)

Dette ordet «unnskyld» eller «tilgi meg», kan kanskje virke lite og ubetydelig, men hvor mange har vi ikke erfart at det faktisk var så kraftfullt at det, i et nu, kunne stryke ut det sinte og sårede uttrykket i noens ansikt, framkalle gledestårer, og kanskje til og med et smil, en klem? 

Hvor mange ganger har vi ikke oppdaget at nettopp dette lille ordet var det som forvandlet skuffelse til forståelse, sinne til mykhet, strid til fred, og til og med kunne helbrede hjertets sår? 

Jeg liker hvordan bibelverset ovenfor understreker prioriteringen: Fred i relasjoner først. Gaver til Gud etterpå. Ja, det får meg til å tenke på at kanskje den største og viktigste gaven vi kan gi Gud – Han som er kjærligheten selv – er å sørge for fred og kjærlighet i relasjoner, det være i familie, ekteskap, forhold, vennskap, blant kolleger, naboer og bekjente? 

Og at hvis det finnes en konflikt, en uoverensstemmelse, eller hvis det hersker noen som helst tvil om det, så vil det glede Hans hjerte mer enn noen annen gave, at vi skynder oss til denne personen, «mens vi er på veien med ham» (vers 25) og sier dette lille, men likevel kraftfulle ordet: «Unnskyld». 

Så kan de andre, mindre viktige gavene gis etterpå.