Verdifull vekst i mørket

«Vet du, jeg har hørt at planter trenger mørket for å vokse…!» 

Mannen min slang ut det lille utsagnet midt i en samtale, og gjorde meg straks nysgjerrig. 

Vekst i mørket? Virkelig?

Etterpå ble jeg sittende å lese om plantebiologi, og ble helt fascinert av det jeg lærte! 

Et lite sammendrag: Som vi vet, trenger plantene lys for å leve. Lyset gjør dem grønne og får blomstene til å blomstre. Sollyset trengs for plantenes fotosyntese der de, svært forenklet sagt, omdanner sollyset til kjemisk energi, som brukes til liv og vekst.

Så, når natten senker seg, og man kanskje skulle tro at ikke stort foregikk, skjer noe minst like imponerende. 

Nå begynner plantenes respirasjon, der de bruker næringen de fikk via fotosyntesen, til å skape ny vekst: 

Nye celler
Friske blader
Røtter
Stilk

Det er verdt å merke seg at veksten skjer langsomt, ikke i en fei.

En annen verdi nattemørket har, er at det stimulerer produksjon av veksthormoner, som får plantene til å forlenge seg og strekke seg, på jakt etter lys. 

Natten er altså langt fra en passiv tid, der veksten stopper opp. Derimot er det en tid hvor plantenes liv og vekst skyter fart. Ja, rett før daggry skjer det til og med en forbløffende «vekst spurt»! 

Fenomenalt, ikkesant!? 

Det lille plantestudiet fikk meg til å smile. For her, rett foran øynene mine, var det som om Herren malte et nydelig bilde og liksom hvisket: 

«Ser du, nettene er ikke bortkastet. De er tider for viktig vekst.» 

For en deilig oppmuntring! For jammen er det fort gjort å misforstå slike sesonger. Jeg vet ikke med deg, men selv har jeg til tider lurt på om det skjer noe i det hele tatt. 

Men Bibelen forsikrer oss om at det gjør det så visst! Ja, Paulus sier til og med at vi har grunn til å rose oss og glede oss i våre trengsler. (Akkurat det har jeg blitt en smule forvirret av tidligere!) Men jeg tror han sier det, ikke fordi det vonde er noe å glede seg over, men fordi Gud bruker «natten» – denne prøvelsen, motgangen, fristelsen, eller hva vi enn opplever som en «natt» – til å skape noe verdifullt i våre liv. Han er faktisk så god at Han lar alt dette virke sammen til det gode for oss. Og fram vokser det skatter som for eksempel: 

Tålmodighet 
Utholdenhet 
Karakter 
Håp
En prøvd og styrket tro 

Og det fineste av alt, synes jeg, er at vi ofte lærer Gud å kjenne mer i denne tiden. For som plantene, begynner også vi å strekker oss etter lyset om natten. Vi strekker oss etter det sanne livgivende lyset, Jesus selv! Slik vokser vi oss nærmere Ham og blir mer kjent med Ham. 

For meg er Job et godt eksempel på dette. 

Han og familien levde i velstand og livet var godt. Men så inntraff hans mørkeste natt. Tragedie etter tragedie rammet ham og han mistet omtrent alt og alle han hadde kjær. Men til slutt, da den smertefulle natten var over, sa Job noe sterkt:

«Bare hva ryktet meldte hadde jeg hørt om Deg, men nå skuer mitt øye Deg.» (Job 42,5) 

Sånn jeg forstår det, sier han at før krisene inntraff, kjente han egentlig ikke Gud. Han hadde hørt rykter om Gud, står det. Hørt andre fortelle om Gud. Men gjennom «natten», var det som om lag med slør ble fjernet fra øynene hans. Kanskje gamle vrengebilder og feilaktige tanker om hvem Gud var? Og da natten endelig gled over i dag, kunne han si:

«Nå skuer mitt øye Deg». 

Han kunne se Gud klart! 

Så sier Bibelen at Gud velsignet Job med dobbelt så mye som han hadde før krisen inntraff, og han fant trøst og omsorg hos familien sin. Men jeg liker å tro at, selv om alt dette var velsignede gaver, at Job innerst inne visste at han nå eide en langt mer dyrebar skatt enn før sitt livs «natt»: 

Han hadde lært å kjenne den sanne Gud, slik Han virkelig er. 

Og det, sier Bibelen, er det evige liv.

«Og dette er det evige livet, at de kjenner Deg, Den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt.» Johannes 17,3. 

Foto: Unsplash