Fellesskapets overraskende gaver

Her om dagen skulle jeg på trening. Det vil si, det var i hvert fall planen. Men da kvelden kom og klokka nærmet seg, kjente jeg sterkt på den berømte dørstokkmila. Kroppen kjentes tung, motivasjonen glimret med sitt fravær, og sofaen, den knitrende peisen og en god serie på tv virket som et svært forlokkende alternativ. Og jeg kunne jo bare melde meg av den spinningtimen, ikke sant!? 

Men – så vet jeg jo hvor glad jeg blir etter trening, så jeg trosset dørstokken og dro likevel. 

Da jeg entret spinningsalen ti minutter senere, fremdeles usikker på hvordan jeg skulle orke å gjennomføre, var rommet allerede fullt av folk. Noen holdt på å stille inn syklene sine. Andre tråkket i vei i full konsentrasjon, over gjennomsnittet engasjert. Mens andre igjen småpratet muntert med sidemannen mens de tråkket av sted. 

Selv fant jeg meg en ledig sykkel, svingte meg opp, og vips – så kom den høyst velkomne overraskelsen:

Motivasjonen.
Pågangsmotet.
Gleden
Energien.

Glemt var peiskosen, sofaen og tv-serien. Alt jeg ville nå var å legge ut på denne sykkelturen sammen med denne motiverte og muntre gjengen. Og nå – sammen med dem – virket det nesten litt komisk at jeg, noen minutter før, hadde tvilt på at jeg kunne gjennomføre. Hva hadde jeg tenkt på? Dette var jo bare gøy! Og så klart skulle jeg i mål sammen med de andre! Hello! 

Og selv om instruktøren riktignok ledet oss gjennom noen krevende passasjer og vi svettet og pustet og kjente melkesyre i beina, syklet vi alle som én i mål en time senere – svette og glade.

Vi hadde klart det – sammen! 

Mens jeg ruslet ut fra treningssenteret den mandagskvelden, tenkte jeg på at iblant kan det faktisk være så enkelt.

Når livet butter i mot (på et eller annet område.) 
Når det skorter på motivasjon. 
Når vi fristes til å trekke oss tilbake, «melde oss ut» eller finne en lettere vei.  
Når vi tviler på at vi skal komme i mål.

Så kan det i blant være dette enkle, men likevel kraftfulle prinsippet, vi trenger å benytte oss av for å «få hjulene i gang» og nå målet: 

Fellesskap! 

For der i fellesskapet med andre som deler samme interesse, lidenskap, hjertesak, kall, drøm og mål – skjer oftest noe liknende som i spinningsalen den kvelden:

Vi finner motet vårt. 
Ny styrke. 
Håp. 
Tro. 
Glede, motivasjon og nytt giv. 

Og før vi vet ordet av det er blikket vårt tilbake på målet og vi innser at joda, sammen med denne fine gjengen her skal dette gå helt fint – selv om det nok også blir noen intense motbakker, svette og melkesyre på veien dit.