Jesus har «resepten»

Solen strålte og jeg satt på verandaen utenfor den flotte leiligheten som jeg leide av en venninne på Røa. Jeg tok en slurk av kaffen og nøt utsikten utover Bogstad Camping. Det var en nydelig dag, men innvending følte jeg meg fremdeles knust, utslitt og skjør. Jeg ante ikke hvordan friheten og legedommen skulle komme i livet mitt. Jeg hadde gått utallige ganger til forbønn, snakket med sjelesørgere og en psykolog. Det var fint og lindret litt der og da, men ingenting ga meg det jeg lengtet etter: Øyeblikkelig frihet fra alt som smertet, tynget, og gjorde vondt på innsiden. 

Jeg grep Bibelen som lå ved siden av meg på bordet og begynte å lese, ganske tilfeldig (eller «Gudfeldig?») i Markus 3,1-5: 

«Og Han gikk inn i synagogen igjen, og der var det en mann med en vissen hånd. De fulgte nøye med Ham for å se om Han ville helbrede ham på sabbaten, slik at de kunne anklage Ham. Og Han sa til mannen som hadde den visne hånden: «Kom fram!» Så sa Han til dem: «Er det tillatt å gjøre godt eller å gjøre ondt på sabbaten, å frelse et liv eller å slå i hjel?» Men de tidde. Han så på dem med harme, sorgfull over deres harde hjerter, så sa Han til mannen: «Rekk ut hånden din!» Og han rakte den ut, og hånden hans ble legt og like frisk som den andre.»  

Plutselig følte jeg at Den Hellige Ånd talte til hjertet mitt: 

– Du vet, noen ganger gjør jeg øyeblikkelige mirakler. Jeg kan helbrede og sette mennesker fri i et nu. Andre ganger ber jeg personen om å gjøre noe som vil bringe fram resultatet.

Jeg tittet ned på teksten igjen og så på versene Han pekte på: 
..så sa Han til mannen: «Rekk ut hånden din!» Og han rakte den ut, og hånden hans ble legt og like frisk som den andre.»  

I dette tilfellet var det tydelig at Jesus ba mannen om å gjøre noe aktivt selv. Ikke store gjerningen akkurat, men det var tydelig at det skulle til. Det neste mannen visste var at hånden hans ikke lenger var vissen, men sprell levende, akkurat slik Gud hadde skapt den til å være! 

– Jeg er din Lege, fortsatte Herren til meg. 

Han fikk meg til å tenke på når vi går til fastlegene våre. De lytter og undersøker oss, stiller kanskje en diagnose, og dermed får vi en resept. Følger vi resepten og tar medisinene våre, vil vi bli friske fra plagen vår. 

Nå viste Jesus meg at det er litt på samme måte med Ham. Han som har skapt oss, og vevd oss sammen i mors liv (Salme 139,13), kjenner oss bedre enn noen annen. Og selv om vi så klart benytter oss av fastlegene våre, finnes det ting som bare Herren kjenner til, og kan hjelpe oss med. 

Som for eksempel det å helbrede sår som livet har påført hjertene våre, sette oss fri fra tanker som plager oss, – og mange ganger har vi hørt, og kanskje selv opplevd, hvordan Han har helbredet fra sykdommer og plager som de menneskelige legene hadde gitt opp. 

Jeg innså at det Han ville lære meg, var å se på Ham som min virkelige, ultimate Lege. Legenes Lege. Og at framgangsmåten var veldig lik som med fastlegen min: Hvis det var noe som plaget meg, og det var det jo, så kunne jeg gå til Ham. Så ville Han lytte til meg. Han ville vite nøyaktig hvilken «diagnose» Han skulle stille, eller hva som var problemet mitt, om du vil. Og så ville Han gi meg en «resept». Fulgte jeg den ville jeg, som mannen i Markus 3, bli frisk fra min plage! 

Jeg smilte. Når jeg tenkte etter, hadde Han jo allerede gitt meg en «resept». De siste månedene hadde Han nemlig hvisket kjærlig til meg om noen enkle ting: 

Hvil. 
Være stille hos Meg. 
Bli i Mitt Ord.
Stol på Meg. 
Du skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre deg fri. 

Så enkelt! Så oppklarende! Nå visste jeg hva jeg kunne gjøre. Så ville Herren gjøre det bare Han kunne gjøre: Sette fri. Helbrede. Gjøre meg hel. Jeg pustet ut og takket Ham. 

Iblant må jeg innrømme at jeg fremdeles ble fryktelig frustrert og utålmodig, fordi ikke friheten og legedommen kom så fort som jeg ønsket. Men når jeg ser tilbake i dag, elleve år etter, ser jeg hvor mye Han faktisk har gjort! Ennå er jeg på vandring, lengter etter mer frihet i livet mitt, blir tidvis frustrert (haha!). Men én ting kan jeg si: Resepten fungerer hver gang, og Han har vært trofast mot løftet sitt gjennom alle disse årene. 

Det er som C.S. Lewis en gang sa: 

«It´s funny how day by day nothing changes, but when you look back everything is different.»

(Det er rart hvordan det, dag for dag, ikke ser ut som om noen ting forandrer seg. Men når du ser deg tilbake er alt annerledes.»